Hallais! Velkomen til Fabians første newsletter🥳🥳 jeg har nettopp satt av seks måneder til en DTS (disippeltrening- skole) som jeg er nettopp ferdig med. Det har vært en fryd, og jeg føler jeg har kommet ut på andre siden som en forvandlet fyr. Jeg har lært så masse om Gud og hvordan han ser på meg, hvordan jeg burde se på han og hvordan et liv med han som herre kan se ut.

I løpet av DTS hadde vi et nytt tema hver uke med en taler/lærer som hadde fordypet seg på ukens tema. For å nevne noen tema hadde vi: farshjerte til Gud, frihetsuke, lordship, misjon og livet med Gud.Hver uke fikk jeg nye åpenbaringer av Gud og Gud viste meg nye sider av hvem han er. Et spessielt møte jeg hadde med Gud var i uke to hvor han viste meg livet mitt. Alt som har skjedd. Gøye ting og triste ting, Glede og sorg. Men uansett hva det var jeg gjorde, så var Jesus ved min side, og med den medlidenhet han har, relaterte til meg.Et annet møte jeg hadde var en visjon som Gud ga meg. Den visjon er noe jeg fortsatt ber om. Om når det skal skje, og hvordan det skal gjøres.


Gjennom hele DTS’n viste Gud meg hvor mye han bryr seg om andre og andre land. Gud lærte meg å søke hans hjerte for land og folk, og jeg begynte å brenne for mange ulike ting.  For ulike land folkeslag og enkelte personer.
I YWAM så er det et veldig stort fokus på misjon og at alle sammen på hele jorden fortjener å høre om Gud. Dette er noe som jeg ikke tenkte var for meg, men iløpet av DTS så fant jeg ut at dette er noe enhver kristen har et kall til å være på et aller annet hvis, og jeg fikk og har fortsatt en stor trang til å ta en del i Guds plan for jorden. Så det var veldig nice å ha en outreach etter ti uker med undervisning der vi skulle gjøre dette. Være misjonær i et annet land i 10 uker. Jeg og et team med syv/åtte andre ble sendt til Filipinene og Japan. Vi var syv uker i Filipinene. Der splittet vi tiden vår i to. Fem uker i Mindanao (sør) og to uker i Kavite (to timer fra Manilla)

Dette var teamet jeg dro med.

I Mindanao dro vi til en stamme i en uke, ledet en mini DTS og var i Cagayan de Oro og hjalp kirker ++++

På vei til en landsby lengre inn i landsbyen
Her er vi på vei lengre inn i stammene

I en av dagene dro vil et juvenile fengsel (fengsel for unge gutter). Her var det gutter fra 13 år til 18, og vi fikk muligheten til å dele om Guds godhet, hvor mye han elsker hver enkelt, men også hvordan standarder han har. Iløpet av delingen var det flere som gikk ut fordi de begynte å grine, og på slutten hadde vi et alterkall, og før oversetteren rakk å fullføre var det flere som reiste seg opp, og når oversetteren fullførte fulgte de andre. Den dagen var det ca 30 som ga livet sitt til Jesus!! 🥳🥳

Når vi dro til Kavite bodde vi på en YWAM base kaldt YWAM Impact. Der var vi i to uker og gjorde litt diverse. Vi gjorde masse arbeid med barn i tillegg til en del evangelisering.

Høydepunktet disse to ukene var en spesiell feiring vi kalte «Jesus-fest».
I Filippinene er det vanlig å ha store fester til ære for ulike helgener, men denne dagen valgte vi å gjøre noe annerledes – vi feiret den eneste som virkelig er verdt å feire: Jesus.
Sammen med flere kirker i området startet vi med evangelisering og inviterte folk til festen. Etterpå dro vi til sentrum av byen, hvor det var satt opp en stor scene utendørs. Der hadde vi lovsang og delte vitnesbyrd og korte budskap i omtrent fem timer.

En mor og en datter lovsynger sammen

Så det jeg og hele teamet sitter igjen med etter disse ukene er at Filippinene er veldig klare for en vekkelse. Det var umulig å ikke se det. Det var så mange som var så åpen og klar for å ta imot. Det eneste som mangler er folk til å disippelgjøre de kristne, for de trenger å vite hvordan man skal leve et liv tett innpå Jesus.


Etter disse ukene ventet en helt ny kultur på oss: JAPAN

Japan er et land jeg har vært fascinert av i mange år, så da jeg fikk muligheten til å reise dit, var jeg veldig spent på hvordan det kom til å bli. Det er mye positivt å si om Japan, men vi hadde også hørt at det kunne være vanskelig å være kristen der – spesielt hvis man ønsker å dele troen sin. Derfor var jeg og teamet mitt spente på hvordan det skulle gå.

Til vår store overraskelse var det ikke så utfordrende som vi hadde blitt fortalt. Vi besøkte universiteter, strender, parker og byer for å bli kjent med mennesker, snakke med dem og dele om Jesus. I løpet av denne tiden oppdaget vi at japanere er vennlige, nysgjerrige og ofte interesserte i å snakke – både fordi de er åpne, men også fordi mange ønsker å øve seg på engelsk.

Vi tilbrakte mesteparten av tiden vår i byen Yokohama, i tillegg til en helg i Tokyo hvor vi fikk hjelpe til i en kirke. Jeg og teamet ble overrasket over hvor åpne mange var. Det var relativt enkelt å komme i kontakt med folk, og i løpet av oppholdet møtte vi flere personer gjentatte ganger.


På denne tiden fikk jeg utviklet meg mye! Jeg fikk innsikt i Gud sin plan for nasjonene jeg var i, noe som ga meg en dypere forståelse av Guds store plan. Jeg fikk utvikle en større ferdighet i å undervise og predikere noe som jeg synes er veldig gøy. Men kanskje den største tingen jeg lærte var å virkelig stole på Gud, både i de små og store ting. Ved å virkelig gi livet til Gud gir han deg alt du trenger og det eneste du trenger er å være lydig med det Gud forteller deg, så forsørger han for resten. Enten det er som barnehagelærer, mekaniker eller som misjonær til et annet land.


Videre for meg:
Først skal jeg gifte meg 💍(!!!!!), og etter det skal vi bo på Grimerud – en Ungdom i Oppdrag-base. Der blir jeg en del av lovsangsbandet The Sound 🎶.      Vi kommer til å spille på ulike arrangementer på Grimerud, men også reise rundt til kirker i Norge, Norden og enkelte steder i Europa for å være med og bygge opp kirken.

Ungdom i Oppdrag er en organisasjon der alle medarbeidere jobber uten fast lønn. Det betyr at vi er avhengige av økonomisk støtte opp. Hvis du ønsker å være med og støtte det jeg gjør, kan du vippse valgfritt beløp til 40383015 – tusen takk for all støtte!

Ps: det er en stund til jeg starter, så neste nyhetsbrev kommer rundt september

Posted in